Bestevenner

Jeg har de beste vennene jeg noen gang kunne tenkt meg. Sammen er vi gull, ingenting slår oss. Jeg ser godt for meg oss om 10, 15, 20 år. Alt er det samme, vi ser bare annerledes ut.

Venner kommer og går, selv om folk sier det ikke er sant, men det er det.. Men du vet når du virkelig har noen som blir. Noen som alltid er der. Selv om du er teit, eller slem eller dårlig til å holde kontakten en periode. De bærer av med deg uansett og er som et fjell.

Når jeg ikke får sove, plages med noe eller vet jeg har gjort noe dumt. Er alltid det første jeg tenker på hvordan de vil reagere. Det verste er når de blir skuffet over meg. Men jeg vet de bærer av med det likevel. Men det gjør vondt å vite når man svikter de som betyr så mye for deg. Når noe går bra også, de jeg vil skal vite det. Det er de jeg vil dele store øyeblikk med.

Det er de jeg tenker på når jeg tenker på hva jeg egentlig har. Jeg har dem. Og det er jeg evig takknemlig for.

De som holder meg sammen, de som gjør hverdagen min enklere og bringer frem smilet og varmen i meg er Linn, Camilla, Annette og Mari. Mine herlige jenter som ikke vet hvor mye de betyr for meg :)

Røde roser

Hva skjer?

Jeg sluttet blogging, det var kanskje ikke helt min greie likevel.

Hvorfor? Fordi jeg ikke tørr skrive de tingene som er spennende og lese og resten bryr folk seg virkelig ikke om. Ikke ejg hvertfall. Så la oss dele opp dette innlegget :)

Det jeg kunne skrevet om:

- Internetten vår fikk vi ikke skikkelig før i går..

- Leiligheten har ingen stue, men foretrekker likevel denne fremfor naboen sin (styggeste jeg har sett!!)

- Det bor mange kule, men herrigud så snåle mennesker her, perfekt!

- Vi har hatt innbrudd, en mann inne på rommene mens vi lå å sov.

- Pcn til Susanna og klokka mii. buhu, måtte de hvile i fred.

- Jeg ble kastet ut fra crash her om dagen.

- Fadderuka var veldig morro og ble kjent med mange snåle skruer :)

- Linn har flyttet inn i et stort hus med Niklas med rom jeg kan kapre til tider :)

- Jeg er stolt av mine bestevenner Camilla, Annette, Mari og Linn. Klarer det meste og jeg ser for meg oss sitte å sladre like ille om 50 år.

- Jeg har det veldig fint med romkameratene mine.

- Stortrives i byen egentlig!

-Og jeg har kjøpt meg mac.

Det jeg ikke ville skrevet:

Alle tankene og indirekte samtalene man har om alt mulig. Alt man tenker og lurer på. Hvorfor trekker ofte folk seg unna når de egentlig vil? Har jeg egentlig vært forelsket? Er jeg klar for kjæreste? Ville du hatt meg hvis jeg tok sjansen? Og ikke minst, er det en tilfeldighet at man får sterkere følelser til dem man vet man ikke kan få? Jeg lurer nesten på det. For på en måte er jo det trygt. Det er vel en slags forsvarsmekanisme kan jeg tenke. For mange mennsker, sånn som meg, er alt for redde for å bli såret. Lever heller på det trygge enn å ta sjansen og kanskje lykkes. Det er jo nemlig like stor sjanse for at man ikke gjør det :)

Livet er ingen dans på røde roser uten tornene :)

Trondheim

Flyttelasset kjørtes opp fredag morgen, hele hengeren var full og enda hadde jeg egentlig ingenting! Og i 4 etasje kjente du den vekta for å si det sånn. Ikea møblene som ble kjøpt inn lørdag var ikke stort bedre :P Men takket være min lille sterke broor og mamma og pappa gikk det unna!

Skal legge ut bilder av hvordan det ser ut når jeg har fått alt på plass her :)

For en så nysgjerrig kjerring som meg er det ganske perfekt, ser ut på veien og alt og alle. hehe.. Ingen kan føle seg trygge her nei!

Sofa

Jeg er en stolt eier av denne sofaen blitt :)

Bilder

Jeg skal gå inn for å bli en blogger til høsten tror jeg. Selv om jeg egentlig syns det er teit. Men sitau. Så da skal jeg bli flink å ta bilder og dokumentere også for tekst uten bilder på blogger er det absolutt verste.

Sånn som i dag for eksempel.

En brabra dag, etter jobb riktignok..

Møtte bestejentene mine på Skippy og spiste, vel bortsett fra frøken Tveitateita som henger på feil del av odden. ;) Og så dro vi på sopptur etterpå uten noe særlig hell egentlig. Men morro :D

Når jeg kom hjem fra USA :)

Ikea

Det har vært drittvær i dag. Sov til halv ett noe jeg hater og sjeldent gjør fordi ejeg blir så daff og giddalaus av det. Men jeg har jo ikke sovet så godt de siste nettene så er vel derfor. uansett, mamma hadde lagd (med lagd menes altså tint opp en frysepose fra kiwi) med kanelboller <3
Det var knall godt! :D Så dro vi og trente det av på Spenst i Drøbak. Merket til min lykke at det har hjulpet med agnorrunden 2 ganger i uka. Kunne løpe og løpe på den der maskinen uten å bli sliten. Bare sprut rød i trynet som alltid. hehe..

Og så bar turen til Ikea for å finne møbler og smarte løsninger til ett rom jeg ikke engang vet hvordan ser ut, eller i det hele tatt husker det lille jeg har sett.
Så det sier seg selv at ikke ble så morsomt. Men men, er nå blitt litt klokere. Har fått tak i skrivebord, kjøkkenutstyr og masse dill man trenger.
Også tenkte jeg at det kanskje var mulig å dele opp rommet til sovekrok og stuedel med bokhyller og hvite gardiner kanskje. Hvem vet? :)
En sånn en kanskje?






















Putte inn en sånn en som jeg kan legge vekk all dritten i.. kjøpt esker i dag med svarte blomster på.. :P og skille denne senga med sånne skillegardiner..Og bak alt dette kanskje sammen bokhylla plassere enten denne eller denne sofaen? Kunne det blitt bra?

Tikktakk, stop, oi shit, tikktakk:)

Herrigud tida har gått skikkelig fort. Føler på en måte det er kjempelenge siden jeg kom hjem, men samtidig var det i går. Vi er snart i august! Hvor ble tida av?

Denne uka stod jeg opp for sommerens kvote hvertfall. Off, jaja. Må bare si shit happens og gå med hode hevet sant? Nå flytter jeg snart vekk fra alt det lokalet hvertfall, så alle slipper vite det når du driter deg ut. Du vet ikke hva fylleangst betyr før du kjenner den på tunga. :P


Her er litt bilder fra Hellas hvertfall :)

Is this how it feels like?

Is this how it feels like to be in love?

Is this how it feels like to letting go?

Is this how it feels like when you deside what to do?

Is this how it feels like when your heart tells you one thing, but your mind something else?

Is this how it feels like when you know for once that the mind is right...?

Hvor lenge kan man tenke hva om?

Finnes det noen regler på det?

Og hva er rett og hva er galt å gjøre?

Hvorfor hører man alltid at man skal følge hjertet?

Hva om hjertet for en gangs skyld tar feil?

Hva om hjertet har gått av sporet, stoppet i frykten for noe annet. Holder på det som er trygt og godt. Der det ikke er noe håp, men samtidig ikke noe som kan såre deg helt uforbredt heller?

Blir det ikke da feil å følge hjertet? Blir det ikke da bedre å følge stemmen som sier stopp?

Som sier det er på tide å komme seg videre.

Som sier at det spiller ingen rolle hva du tror du har oversikt over, hva du tror du føler og ser.. Som sier du skal bite i deg alt sammen og skjønne det er meningsløst?

Den som sier det ikke går an å få i pose og sekk.

For det er helt sant, denne gangen må Ida klare seg med det.

Alle ting man ikke sier, alle tanker man tenker når man er alene. Alt er ikke like greit at skal frem i lyse. Enkelte ganger er det vel best å ta på maska og late som ingenting for alles beste.

Spesielt når du ikke engang vet hva du vil oppnå engang..

I går var løste alt seg.
I går var dagen alt klaffa. Jeg kom inn i Trondheim. Linn kom inn i Trondheim. Jeg skrev under og betalte husleie. En her hjemme som har tatt mye av min tid å løse løste seg på sett og vis. Ikke at det nødvendigvis gjør det noe enklere, men hvertfall tenker jeg det ikke alene. Vi kjenner hverandre bedre enn vi tror vi gjør. Og kanksje derfor er det mulighet for et vennskap?

Og i dag er alt litt rart igjen. Har en liten klump i magen fordi jeg igjen nå skal flytte fra alt det kjente igjen. Jeg liker det jo, og vil jo ikke at verden skal stå stille her heller, men jeg kommer til å savne de jeg er så glad i her. De som blir igjen i Oslo. Og jeg vet nå at snart er sommerferien over og alle forsvinner til hvert sitt igjen. Selv om jeg denne gangen kommer til å se alle igjen før det har gått ett år så er det faktisk bare å innse at livet går videre. Akkurat som mye har forandret seg på dette året her. Vi er ikke de samme lenger.
Jeg mener, hva med til neste år? Vi som har overlevd i år overlever nok neste år og, men hva med de som er blitt en så stor del av livet mitt i året som har gått. Tina, Hans-Einar, Kirsti, Marielle, alle sammen. Hva skjer med oss nå? Vi som har klart oss i Norge også sammen, også reiser jeg vekk fra dem. Jeg kommer til å savne dere.

Men jeg gleder meg til å flytte opp og komme meg litt vekk fra denne nesoddenbobla også. Sammen med Linn denne gangen. :D Vi skal eie skolen som alltid, sammen:)
Også flytter jeg sammen med Julie og Susanna. Det og blir bra! :D

Haha

http://www.youtube.com/watch?v=mMrd3Ou3E90&feature=related

Liker det, liker det! :D

Action

Florida er over, og Trondheim er neste.
Jeg har vært og ordnet hybel til meg og Julie nå. Det blir bra tror jeg, midt på Ila så er ikke langt. Ulempen er at det er i 5 etasje så hurra med å få opp møblene :P
Om en uke kommer dommen om det blir skole eller ikke. Hvis ikke jeg kommer inn vet jeg ikke hva jeg gjør, eller hvis ikke Linn kommer inn. Har alltid tenkt at vi skal opp sammen og har ikke tenkt tanken at det faktisk ikke skal gå. Så vi må komme inn begge to, vi skal bo i samme by og gjøre samme tingene igjen. 1 år holder med avstandsvennskap, vil ikke være langt borte fra hverandre i år og. Jeg har savnet henne veldig nemlig.