I går var løste alt seg.
I går var dagen alt klaffa. Jeg kom inn i Trondheim. Linn kom inn i Trondheim. Jeg skrev under og betalte husleie. En her hjemme som har tatt mye av min tid å løse løste seg på sett og vis. Ikke at det nødvendigvis gjør det noe enklere, men hvertfall tenker jeg det ikke alene. Vi kjenner hverandre bedre enn vi tror vi gjør. Og kanksje derfor er det mulighet for et vennskap?

Og i dag er alt litt rart igjen. Har en liten klump i magen fordi jeg igjen nå skal flytte fra alt det kjente igjen. Jeg liker det jo, og vil jo ikke at verden skal stå stille her heller, men jeg kommer til å savne de jeg er så glad i her. De som blir igjen i Oslo. Og jeg vet nå at snart er sommerferien over og alle forsvinner til hvert sitt igjen. Selv om jeg denne gangen kommer til å se alle igjen før det har gått ett år så er det faktisk bare å innse at livet går videre. Akkurat som mye har forandret seg på dette året her. Vi er ikke de samme lenger.
Jeg mener, hva med til neste år? Vi som har overlevd i år overlever nok neste år og, men hva med de som er blitt en så stor del av livet mitt i året som har gått. Tina, Hans-Einar, Kirsti, Marielle, alle sammen. Hva skjer med oss nå? Vi som har klart oss i Norge også sammen, også reiser jeg vekk fra dem. Jeg kommer til å savne dere.

Men jeg gleder meg til å flytte opp og komme meg litt vekk fra denne nesoddenbobla også. Sammen med Linn denne gangen. :D Vi skal eie skolen som alltid, sammen:)
Også flytter jeg sammen med Julie og Susanna. Det og blir bra! :D