tirsdag 21. juli 2009

Is this how it feels like?

Is this how it feels like to be in love?
Is this how it feels like to letting go?
Is this how it feels like when you deside what to do?
Is this how it feels like when your heart tells you one thing, but your mind something else?
Is this how it feels like when you know for once that the mind is right...?




Hvor lenge kan man tenke hva om?
Finnes det noen regler på det?
Og hva er rett og hva er galt å gjøre?
Hvorfor hører man alltid at man skal følge hjertet?
Hva om hjertet for en gangs skyld tar feil?
Hva om hjertet har gått av sporet, stoppet i frykten for noe annet. Holder på det som er trygt og godt. Der det ikke er noe håp, men samtidig ikke noe som kan såre deg helt uforbredt heller?
Blir det ikke da feil å følge hjertet? Blir det ikke da bedre å følge stemmen som sier stopp?
Som sier det er på tide å komme seg videre.
Som sier at det spiller ingen rolle hva du tror du har oversikt over, hva du tror du føler og ser.. Som sier du skal bite i deg alt sammen og skjønne det er meningsløst?
Den som sier det ikke går an å få i pose og sekk.
For det er helt sant, denne gangen må Ida klare seg med det.
Alle ting man ikke sier, alle tanker man tenker når man er alene. Alt er ikke like greit at skal frem i lyse. Enkelte ganger er det vel best å ta på maska og late som ingenting for alles beste.
Spesielt når du ikke engang vet hva du vil oppnå engang..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar